Etter 4 år i byen jeg nå bor i, har jeg inatt hatt mitt første ubehagelige møte med den mye omtalte kriminaliteten i Budapest. På slueste vis klarte en mann å nappe vesken min vekk fra meg, og fikk dermed med seg kamera, nøkler, lommebok og mobiltelefon, i tillegg til endel personlige eiendeler jeg hadde i den. I løpet av morgentimene fikk jeg imidlertidig et overraskende positivt møte med politivesenet. Jeg traff på en politimann som snakket flytende engelsk, som raskt og vennlig forklarte hvordan ting ville arte seg fremover, og som også ordnet det slik at jeg fikk byttet lås i døren til leiligheten (naboen min har reservenøkkel, så jeg kom meg inn). Jeg fikk sperret kortet mitt etter en kort samtale med banken, og ingenting manglet på kontoen, så det var positivt, i tillegg til at det ikke var mer en 50-70 kroner i lommeboken. Det er selvsagt fryktelig synd med mobilen, med alle nummere på, men jeg har back-up telefon der de aller fleste nummerene bør ligge, og som jeg kan bruke ved nettopp slike hendelser. Alt i alt vil jeg si at alle de verste scenarioene jeg så for meg da vesken ble stjålet er forhindret, og jeg slapp tross alt unna med skrekken.

Med denne opplevelsen vil jeg minne alle på at det er svært viktig å passe på eiendelene sine, og ha ordninger slik at om man skulle oppleve å bli frastjålet veske og verdisaker, kan komme seg inn i leiligheten, ha et bankkort hjemme man kan bruke til man får nytt, også er det alltid en forhold å ha nogenlunde anelse av hvor nærmeste politistasjon er, og hva som er nødnummeret i landet du befinner deg i.

Jeg trodde aldri noe slikt kunne hende med meg, men som alltid med denne typen opplevelser, kan det ramme hvem som helst. I vennegjengen min har vel omtrent 70% fått frastjålet/mistet veske/lommebok, og kun en har fått den tilbake. Jeg vet at det ville være for mye å håpe på, men kanskje jeg har flaks, og personen som gjorde dette blir tatt, eller jeg får noen av eiendelene tilbake. Jeg er litt skjelven, men holder på en liten tråd med håp, før telesenteret åpner, og jeg kan få nytt simkort.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For min del innebærer det å ta på meg grønne scrubs, maske og hårnett, og assistere på operasjoner på hjerteklinikken.

Hva er lykken for dere der ute??

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da er desember her, og eksamene farlig nærme. Dette semesteret har jeg 13 eksamener, første idag og siste i midten av januar. Iløpet av den tiden har jeg bestemt meg for at jeg også må begynne med totalt nytt treningsopplegg, da jeg ikke er i nærheten av den formen jeg bør være i. Dermed blir det lange dager med lesing, og sene kvelder med trening, lite søvn og merkelige matvaner..

For en gangs skyld har jeg ikke hatt noen form for panikk i forhold til eksamene, hvilket betyr at jeg sparer magesåret mitt for ekstra stress, og at jeg ikke har lest på langt nær nok enda.. Heldigvis er jeg reltivt lettlært, og bør ikke ha noe problem med å klare meg..

På guttefronten er det lite som skjer på denne tiden av året, dermed er jeg relativt safe når det gjelder å bli distrahert fra bøkene.

Jippi for advent!! Skal heldigvis hjem en god tur til jul:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Weighing down on me

pushing me to the ground

Waving love in front of my face

just to take it away

Somehow who he is

is something I can´t touch

Something I can´t see

The door is shut

no sound is heard

I will not speak

try not to look

Because deep within

my love for him

Is too deep to talk about

Det er ingenting noen kan si som vil gjøre det bedre, ingenting du kan gjøre for meg nå. Det jeg har tapt får jeg aldri tilbake. Alt jeg kan gjøre er å leve videre, en dag av gangen, skritt for skritt. Ingen vil be meg glemme, men man vil tie om det, fortelle at tiden leger alle sår. Jeg kan ikke tro på det. Noen sår vil ikke hæles, og jeg vil leve med stygge arr for resten av livet. Noen dager vil smerten minne meg på det som var, det jeg tapte. Mange dager vil tankene svirre rundt det, men livet leves i gode minner, vonde minner gjemt bort. Jeg prater ikke om det. Jeg tenker på det hver dag. Det er egoistisk, og det er mørkt, men det er min barndom, min oppvekst, mine tenår. Det er alt jeg er som har ført meg hit, nå. Det er både godt og vondt. Jeg må være meg. Alt annet er for dumt. Derfor tenker jeg, og skriver ned det jeg føler. Som diktet over, fra en vond dag, en dag da jeg minnes fortiden. Nå vil jeg sette nesa mot fremtiden, ta lange skritt mot livet, inn i opplevelser. Vi som lever er velsignet med livet, og forbannet med døden.

Jeg ser på dette som en liten åpning inn til meg selv, dette er det jeg skrev i dagboken min en sommerdag 2007. Jeg har fortsatt mørke dager, men de lyse blir lengre. Sykdom er blitt en del av livet mitt, jeg er ikke selv syk, men fyller livet mer og mer med lange dager i sykehuskorridorer, operasjonsteatre og pasientrom. Det hjelper å kunne hjelpe. Se at andre slipper å miste det jeg mistet. Jeg mistet mye av den personen jeg var den våren, og jeg har mistet deler av meg selv jeg sliter med å klare meg uten, men sakte bygges det opp nye sider ved meg selv. Jeg er ikke så helt værst, jeg klarer meg fint. Jeg er ikke alene i livet, jeg har en fin kjerne rundt meg, med vakre sjeler som bygger hverandre opp. En venn kan redde liv. Tørre å være en venn, det jobber jeg hardt med. Tørre å gi, det er ikke farlig å dele seg selv med en venn. Gi klemmer, og vise at jeg bryr meg, det er noe jeg ønsker å få til. Heldigvis har jeg venner som takler å vente, som vet at jeg bruker litt mer tid enn andre på intimitet og åpenhet.

Nå gleder jeg meg til å åpne meg opp for å bli glad i noen helt spesiell. Jeg skal lære meg å vise følelser, og uttrykke hva jeg tenker, og føler for noen. Jeg vil bryte ned muren min innenfra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en helg med besøk av lillesøster og hennes venninne (16år), benytter jeg søndagen til å nyte stillheten, og min svært lite behagelige månedlige smerte, som strander meg i sofaen, og rett og slett slår meg helt ut. Helgen var superkoselig, og bortsett fra noen bortkastede timer på den nye Twilight filmen (huff) var det slett ikke mye dødtid. Jeg klarte å irritere på meg halvparten av byens Twilight fans (inlkludert venner) ved å forklare (helt saklig) hvorfor jeg syntes filmen var lettere irriterende og kjedelig, hvilket egentlig var ganske moro, elsker å terge folk som hiver seg på saueflokker, og forelsker seg i merkverdige vampyrkarakterer og varulver på skjermen. Jada, millioner av mennesker elsker Twilight, men det betyr IKKE at det er kvalitietsunderholdning. Rompa og smak og delt i to. Dere vet hva jeg mener.

Ellers var det shopping som var på programmet, masse vindusshopping, og endel nye kjøp på oss alle 3. Blant annet fikk jeg brukt noen 100 lapper på Zara på Arena Plaza, som er et gigantisk kjøpesenter, hvor vi også så ovennevte film på VIP kino (skinnseter med fotstøtter, gratis popkorn og diverse buffeer, all you can eat/drink). Fredag var vi på julemarkedet, som åpnet samme dag, og i min favoritt, “julebutikken” Philantia,  med blomster og all verdens morsom og fin julepynt, og tidenes “display”. Dermed er julestemningen lettere fremme, og alt vi venter på er snø, og Desember:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For noen måneder siden tok jeg inn en “fosterkatt”, en liten hunnkatt med FIP, så en syk katt som ikke hadde sjansen til å bli adoptert bort. Nå er hun fast inventar i min leilighet, og til tross mitt stempel som hundemenneske, har det gått overmåte bra. Kanskje mest fordi hun er eksemplarisk, og mer hund enn katt.. Hun er superkosete, ligger på fanget mitt i det øyeblikket det er tilgjengelig, tigger ved bordet (hvilket vi jobber med), sitter når hun får mat, venter innenfor døra når jeg kommer inn, og sover sammen med meg.

Hvilken engel jeg har fått;)

Pus i behagelig positur;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I skrivende øyeblikk sitter jeg i sofaen med dataen foran meg, har hatt et realt film maraton, og etter District 9, Zombieland og Funny People popper tankene inn i hodet mitt denne lørdagskvelden.

Fy faen så kjipt jeg egentlig har det når jeg koser meg.. Kanskje noen kjenner seg igjen. Jeg sitter og koser meg i kroken med pusen på fanget, og ser på filmer som gjør at jeg føler en varm medfølelse for halv- aliens, de fem siste “levende” blant zombiene og en døende George Simmons. Og så, etterpå, denne fiine lørdagskvelden kjenner jeg hvor kjedelig jeg er. Jeg har et magesår, kan ikke drikke. Jeg har cøliaki, så jeg kan ikke spise brød og digge kaker. Jeg har ikke hatt sex på altfor lenge. FY FAEN.. Self pity tenker jeg nå.. Men, det er kjedelig å ikke drikke, jeg blir så sinnsykt overtrett og hyper hvis jeg går ut edru på redbull, og jeg har bare lyst til å ligge i sofaen, i en kars armkrok og nyte et godt glass vin og se frem til en real runde i sengehalmen etterpå..

Ja, det er sånn jeg tenker innimellom, selv om alt egentlig koker ned til at jeg for øyeblikket edruelig venter på at magesekken min skal hele, sexlivet mitt våkne og lysten til å kose meg med alle de kule filmene og world of warcraft på lørdagkvelden skal roe seg. Jeg savner faktisk å dra ut på byen, ha det bekymringsløst morsomt og gjøre det jeg vil. Ja, jeg kan ha det gøy uten alkohol, men ærlig talt, om dagen er sofaen og senga 100% mer fristende.

Dette ble et fullstendig kaotisk innlegg, men det dekker nå engang mine småpsykopatiske tanker denne kjedsommelige lørdagskvelden.

God kveld fra viggo venneløs, the geek, sober mary og resten av de patetiske lørdagsklagerne:)

Hmmm.. I mye bedre humør nå.. Setter på litt stand- up før jeg kravler til sengs.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da er jeg tilbake på nett for fullt. Livet har vært travelt de siste månedene, men nå begynner det å roe ned, og jeg har tatt kontroll over livet:) Idag er søndag, og det betyr matlagedag for meg.. Har fikset meg hjemmelaget coleslaw, gresskarsalat og helstekt kylling:) I Norge er man dårlige på å bruke såkalte gresskar frukter.. Jeg har brukt en typisk liten sak, som er blitt karamellisert i ovnen med salt og olivenolje, sammen med ovnsbakte rødløk og hjemmelaget solsikkefrø dressing, ble det litt av et måltid.. I og med at jeg er på lavkarbo diett, kan jeg ikke ta den helt ut i helgene, men jeg koser meg med vann, digge matvarer og 86% sjokkis, så har det ikke altfor ille!

Coleslaw laget fra bunnen, enkelt og supergodt.                  Lun gresskarsalat med rødløk

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da er sommeren over for min del, uten aldri å egentlig ha begynt.. Jeg har nok en gang jobbet bort hele sommeren, og ser som alltid litt skuffet tilbake på den. Mandag bærer det tilbake til skolen, og jobben legges til side frem til neste ferie. Jeg har allikevel ikke fullstendig kastet bort tiden min, jeg har klart å ta kontakt med pappas side av familien, og skal endelig få bli kjent med dem. Dermed er et av mine sommerforsetter gjennomført:) Det ble aldri noen sommerflørt, og ingen ville turer på byen, men det kan jeg spare til neste sommer, er tross alt noen sommere igjen før jeg må bli VOKSEN:)

Nå skal jeg sove litt før nattevakt, ellers vil jobben ta knekken på meg;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var eksamen nummer 7 overstått. Det var språkeksamen med medisinske uttrykk. Det gikk i og for seg fint, og nå må jeg virkelig få fingeren ut, og sette igang hardkjøret til eksamen torsdag, ellers ender jeg opp med en særdeles tung sommer med MYE lesing… Så da har jeg funnet frem EKG boken, hematologien og sitter her pent og pyntelig, og venter på at motivasjonen skal feie over meg:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende